Intervjuet - Med Silje Bjelkarøy Lyng

Tekst: Terese Berrian

Silje Bjelkarøy Lyng mener at det å være fleksibel har hjulpet henne både med å føle seg hjemme i Spania, og å finne en givende jobb. Hun føler seg kjempeheldig som kan kombinere familieliv, venner og arbeid med fantastiske opplevelser som et liv i Spania legger til rette for.

Hvor i Norge er dere fra?

Både jeg og mannen min Trygve er fra Måløy i Nordfjord. Trygve er skipper på fiskebåt og pendler mye. Vi har barna Emma, Maximillian og Celina.

Hvorfor flyttet dere til Spania?

Det var nok Trygve som drømte om det, han er lidenskapelig opptatt av golf og øynet en mulighet der. Vi hadde vært her masse på ferie, og onkelen min har bodd her i 30 år, så det var ikke et ukjent sted for oss. Jeg er veldig fleksibel, ikke sjenert, uredd for å tilpasse meg nye omgivelser. Så i 2012 flyttet vi til Alfaz og nå bor vi i huset vårt i urbanisasjonen Arabi i Alfaz og har ingen planer om å flytte tilbake til Norge.

Hvordan var den første tiden her?

I begynnelsen var jeg redd for innbrudd, men heldigvis har vi ikke opplevd noe på alle disse årene. Det var nok tungt for familien at vi dro, men de ser at vi har det bra og kommer ofte på besøk.
Emma var tidlig skolemoden så vi valgte å sende henne på spansk førskole istedenfor norsk barnehage. Jeg er fornøyd med det valget, for Emma kom godt inn i miljøet og fikk venner og ble invitert i bursdagsfeiringer. Spansken følger henne og hun kan hjelpe foreldrene sine og venner. På restauranter bestilte hun godsaker til seg selv som jeg ikke visste hva var – men nå kan jeg såpass spansk at det er det slutt på!
Emma begynte på DNSCB I 1. klasse, til høsten begynner hun i fjerde, og hun er veldig stolt over skolen sin. Vi er imponerte over hvor gode lærerne er, og jeg tror faktisk at vi har de beste lærerne. I motsetning til mange skoler i Norge, får vår skole veldig mange søkere på lærerstillingene, og kun de beste får jobb. Skolen kan velge og vrake!
På fritiden har barna prøvd forskjellige aktiviteter, her har vi tilbud som ikke finnes i Måløy. Emma gikk på synkronsvømming og tennis, men nå liker hun best å være med på uorganisert ridning sammen med venner.
Egentlig så er det eneste negative at mange av de flotte folkene vi blir kjent med er her bare ett år før de reiser hjem. Da er det godt å ha en fast vennegjeng som også planlegger å bo her lenge.

Var det vanskelig å finne en jobb?

Jeg tror at de som vil, kan klare å finne seg en jobb. Det er viktig å se muligheter, kanskje være litt gründer og sondere terrenget. De fleste kan klare å finne noe de liker å gjøre, som det er behov for. De kan bruke nettverket sitt, og vil finne ut at vi i “bygda” vår støtter hverandre. Jeg har utdannelse i hudterapi og spaterapi, og så tilfeldigvis en stillingsutlysning på Akinon. Der jobbet jeg i et par år frem til jeg ble gravid med Celina.
Jeg har ikke evnen til å sette meg ned, så det ble til at jeg gjorde masse husarbeid. Da er det bedre å komme seg ut og jobbe! Jobben på Derma Clinic var det bare flaks at jeg fikk, jeg møtte tilfeldigvis ei som jobbet der før og hun sa at de var på utkikk. Jeg føler meg superheldig, jeg har alltid drømt om å jobbe på en sånn klinikk. Hudpleie er utrolig spennende, og på klinikken kan vi ta et steg videre enn vanlig pleie. Da ser man den store forandringen, og det er unikt. Estetiske behandlingsmuligheter har blitt akseptert på lik linje linje med tannregulering og hårfarging. Det er vekket et behov hos både menn og kvinner for å pynte seg. Noen av behandlingene hos oss er mye billigere enn i Norge. Jeg tar meg av hudpleiebehandlinger, og assisterer under sjefen min Sergius operasjoner, f.eks. øyelokksløft.
Vi har gode resultater med rekonstruksjon av arr og Sergiu er best i faget sitt, dermatologi/hudlege og estetisk medisin. Han valgte Forum Mare Nostrum-komplekset til klinikken sin fordi det er veldig privat for pasienter, gode parkeringsmuligheter og fint, lyst og moderne. Det er spaavdeling med bassengtrening, terapeutisk bad og massasje på huset.
I tillegg har jeg mitt eget hudpleieforetak, og til høsten skal jeg begynne med Training and Beauty-kurs – et tilbud der man får opplæring i manikyr, pedikyr, ansiktsbehandling, osv.

Du har en veldig vakker sangstemme, synger du i kor her?

Når jeg skal slappe av, setter jeg på klassisk musikk, filharmoniske strykere. Det treffer meg veldig. Jeg begynte med sangtimer som voksen, og fant ut at jeg kunne treffe høye toner og synge vanskelige stykker. Det ga mersmak, og da jeg bodde i Bergen sang jeg i Bergen filharmoniske kor. Jeg savner det, og synger litt fortsatt i bryllup og i kirken, men jeg har ikke mulighet til å være med i kor.

I april var du og tre venninner på Pilegrimsreise til Santiago de Compostelo i Galicia. Kan du fortelle litt om den opplevelsen?

Alle fire er glade i å gå og vi har et godt vennskap, så det ville vi kombinere. Av forberedelser sjekket vi Internett, men kom frem til at vi ikke trengte mer enn skog og vin! Vi bærte med oss alt av klær og hadde med oss litt mat, men akkurat det trengte vi ikke. Det er en kommersiell rute, og det fins mange herberger og spisesteder langs El Camino.
Vi tok tog til Madrid, derfra leide vil bil og kjørte til Lugo, og tok drosje de siste ti minuttene til Sarria, og vår turs første skjellmerke. Det er minimum man må gå for å kunne kalle seg pilegrim.
Når man går, slipper man å tenke på annet. Kroppen tømmer seg for stress. Man går på en måte tilbake til barndommen. Tankene bare flyr, det er ingenting man skal ha gjort og ingen bekymringer. Når man er på en strand for eksempel, er det masse støy og inntrykk fra mennesker.
Turen tok fem dager gjennom vakker natur, og vi møtte ikke så mange på veien. Jeg husker at en dag var det meldt regn,så vi ville komme raskt i gang og stå tidlig opp før soloppgang. Det var mørkt og stille i gatene, og regnet høljet ned. Vi hørte musikk i det fjerne og fulgte etter den. Det vi fant var et nachspiel og menneskene der ble så glade for å se nye folk at de delte gladelig av kaffen sin. Det var turens beste morgen.
Vel fremme i Santiago de Compostelo ble det litt nedtur, med lyskryss og folk som skyndte seg hit og dit. I katedralen var det det enorme orgelet som gjorde størst inntrykk på meg. Da pipene duret i gang og røykelsen svingte med pendel på 80 meter, begynte jeg å strigrine. Jeg var så sliten og overveldet, og omringet av andre folk som hadde tatt samme reise.
Jeg får frysninger og det presser på øynene når jeg tenker på det. Da jeg kom hjem, hadde jeg en helt annen ro og så på barna med større kjærlighet.

Jeg skulle gjerne gjort det igjen sammen med andre som er glade i å gå. Alle fire fikk noe forskjellig ut av det. Vi lo masse, koste oss med god mat og vin, og skapte en opplevelse sammen som venner.

Til slutt, har du noen råd til nykommere i Spania?

Glem Toro-posene! I begynnelsen brukte jeg lang tid på å handle mat, jeg bare måtte finne saus til middagen. Men det er viktig å prøve nye ting og velge spanske matvarer. Ikke vær redd for å gå i kjøttdisken, og lær å lage ting fra bunnen av. Lykke til!