Intervjuet - Med Wenche Hartweg Kaspersen

Tekst: Terese Berrian

Wenche Hartweg Kaspersen (43) står i døråpningen til Den norske bokhandelen og ønsker velkommen, akkurat som hun gjorde ved porten til Den norske barnehagen da hun drev denne. Med stor entusiasme skaper hun sine egne muligheter, og selv med fast jobb vet Wenche å kose seg under Spanias sol.

Hvor i Norge kommer dere fra?

Vi er fra Trondheim, der jeg jobbet som vernepleier for små, syke barn og mannen min Svein jobbet som kokk på Egon-restaurant. Vi hadde begge ønske om et “eventyrår”. Så fikk Svein jobb som kokk på supplybåt, der han jobber fire uker på og fire uker av, og det ga oss muligheten til å flytte hvor vi ville. I august 2009 solgte vi alt vi eide, hus, bil, campingvogn, og dro! Vi hadde et stort hus, og planen var å kvitte oss med masse rot og kjøpe mindre hus når vi kom tilbake til Norge. For huset er bare et skall, det er familien som er viktig, ikke hvor man bor.
Før vi dro, fikk jeg vite at Trondheim kommune skulle åpne rehabiliteringssenteret Vistamar i Villajoyosa, så jeg hadde en jobb å flytte til. Jeg fikk aldri det eventyråret jeg drømte om!

Hvordan var den første tiden i Spania?

Vi trivdes så godt at vi kjøpte hus i Albir-åsen så å si med en gang, allerede i desember 2009. Barna begynte på Albir-skolen, Tuva i 4., Sondre i 8. og Emil i 9. Guttene spilte fotball i alle år, Sondre ble faktisk årets spiller i Alfaz. Jeg var med på oppstarten av Vistamar og syntes at det var greit å pendle 20 min. til jobb, istedenfor omvendt at barna måtte kjøres langt til skolen. Jeg jobbet nattevakt og ungene var stort sett i seng når jeg dro på jobb, og de sto opp når jeg kom hjem. Jeg trivdes godt med den jobben, men etter tre og et halvt år følte jeg meg mettet på turnusarbeid, så jeg begynte å drømme om noe annet.
Ved en tilfeldighet traff jeg Toril Rypdal og sammen startet vi norsk barnhage like ved Alfaz-skolen i september 2012. Vi så et behov og ble fort et populært tilbud, på det mest hadde vi 50 unger. Ikke bare norske, vi fikk barn fra flere land som ville lære norsk. Vi fikk også høre at vi var årsaken til at mange valgte å flytte til dette området, det var så kjekt med skole og barnehage i nærheten av hverandre. Men etter tre år fikk vi tilbud om å ta over bokhandelen, så barnehagen drives videre av andre i La Nucia.

Hvordan kom dere på å drive bokhandelen i Alfaz?

Øystein, den forrige eieren, skulle flytte hjem til Norge, så vi meldte vår interesse. Han tok kontakt da en annen kjøper trakk seg, og vi kunne med stor glede ta over 1. juli 2015. Med barnehagen var det mye jobb med åtte ansatte, 50 barn og en arbeidsdag som strakte seg fra 8-20. Bokhandelen så jeg på som et godt alternativ. Det er en roligere hverdag, men jeg har allikevel en god jobb å gå til. Det er spennende å skape egen arbeidsplass, være sin egen sjef og bestemme over seg selv! Jeg ønsket jo et friår, men ser at de damene som flytter hit og skaffer seg jobb og en stabil hverdag, er de som blir boende i Spania. Jeg føler meg heldig som har jobb.
Hvis det er noe jeg savner fra barnehagen, så er det selvfølgelig ungene, gjensynsgleden når de møter deg i porten, de gir så mye positivt. Men i bokhandelen kommer det masse koselige folk fra en annen generasjon, godt voksne, og flere er fastboende. Mine faste kunder går sin daglige tur og stikker innom meg og kjøper avisen sin. Om sommeren selges det mest barn og ungdomsbøker, for da er det familier på ferie her, og bøker er tunge i kofferten, så da er det fint å kjøpe det her. Mannen min deler på arbeidsmengden, og står i bokhandelen når han er på landlov. Vi har utsalg på Den Norske Bok-Cafe'n og på Chick Fashion i Albir, så det er enkelt for folk å få sine norske bøker der. Vi drar også annenhver torsdag til Scandigo Senteret i Torrevieja der vi har utsalg. Og så har vi hovedansvaret for å skaffe alle skolebøkene til de fire norske skolene i området, Albir, Alfaz, Torrevieja og Malaga.

Hvordan er det å eie hus i Spania?

Vi kjøpte et lite, nett hus som vi har pusset opp litt etter hvert. Vi bygget studioleilighet på toppen som besteforeldre bor i når de er på besøk, og gjorde om garasjen til to soverom, så det har blitt veldig innholdsrik. Det flotte, lille huset vårt har vi døpt Casa Royal, og det inneholder utekjøkkenet Ari Hall, trehytta Märthe-stua, og leiligheten Bal-Kongen. Den lange alléen heter Karl Johans gate, og alle plassene har selvfølgelig skilt. Hundene våre heter Mette Marit og Haakon, og valpen deres er Prinsesse Ingrid Alexandra. Mette Marit var ute og hentet hjem løskattungen Marius, så man kan si hun hadde med seg en unge inn i forholdet. På Ari Hall er det en hylle der vi har konge- og dronningkroner klare til bruk. Så vi har det altså veldig morsomt og royalt hjemme!

Hvilke andre prosjekter har du på gang?

Boktur! Til høsten har vi planlagt en spennende reiseklubb for lesehester, en slags “reise til boken”! Interesserte kan melde seg på, lese boken, så drar vi sammen på boktur til stedet handlingen utspiller seg. Kanskje vi begynner med “Hjemkomsten” av Victoria Hislop, da går turen til Granada. Eller “Øya” av samme forfatter, der handlingen er lagt til en øy utenfor Kreta. Jeg jobber litt i reisebyrået Smil på si', og har kontakter gjennom dem til buss, hotell, osv.

Hvordan ser fremtiden ut?

Å, det avhenger av barna, det! Tuva skal begynne på videregående i Alfaz på helse- og oppvekstlinja til høsten, og planlegger et år på folkehøyskole. Sondre er i militæret, Emil var i garden i fjor. Guttene skal gå på BI og jobbe i Trondheim. Min og Sveins hverdag er her i Spania, så vi venter nok til det kommer trillende barnebarn før vi flytter tilbake til Norge. Vi vil uansett aldri selge huset i Albir, og håper å bli gamle her.