Intervjuet - Med Marit Nyberg

Tekst: Terese Berrian, Foto: Andres Villegas Prolongo

Marit Nyberg er et kjent fjes for de fleste i Alfaz-området. Hun har bodd i Spania i snart 16 år og jobbet på DNSCB hele tiden, til glede for foreldre og barn. Marit er en ekte Oslo-jente og tidligere Norgesmester i sprint. Hennes kjærlighet for sitt nye hjemland nærmest lyser av henne, og her vil hun fortelle om sin hverdag som småbarnsmor og hvordan hun nyter de små øyeblikkene.

Når flyttet du til Spania?

Det var i august i 2000, for da hadde jeg vært på treningsleir tre påsker på rad, i '98, '99, og 2000. Vi bodde på Albir Garden og trente på Alfaz' friidrettsbane. Jeg falt for muligheten til å kombinere jobb med det å kunne trene utendørs hele året. Klimaet er perfekt for trening og kroppen får restituert seg i varmen. Så jeg stakk innom skolen og snakket med rektor i påsken 2000. I juli fikk jeg vite at jeg hadde fått jobben som 1. og 2. klasselærer.

Hvordan var skolen den gang da?

Jeg husker godt at det ikke var air condition! Vi hadde lærermøte på et klasserom med vifte på bordet. Ellers var det en veldig dugnadsånd, jeg brukte ofte hele helgen på å rydde og gjøre klart for elevene til mandagen.

Mens du har vært på skolen, har det skjedd store forandringer.

Det har vært veldig artig å se utviklingen. Det har stadig kommet flere barn, flere bygg, bassenget, og senest nybygget med overbygd gymsal. Da jeg først begynte, var det et veldig sosialt miljø på skolen, med så få barn kunne vi arrangere flere blikjent-dager på badestrender og fellesutflukter med foreldre til Sierra Bernia for hele skolen. Jeg husker jeg ble veldig godt tatt i mot som lærer, og har fått flette inn mine store interesser, idrett og musikk. Jeg har stått bak mange forestillinger og idrettsdager, som tennis, padel, balldag og selvfølgelig friidrett. Jeg tenker at det er disse dagene barna husker best fra sin tid på skolen.

Hadde du tenkt at du skulle bli boende i Spania i så mange år?

Neida! "Vi gir det to år", tenkte jeg og min daværende mann. Men så ble to år til tre, og så ble jeg gravid med Vilde, fikk fast ansettelse, og kjøpte hus i Residence Park. Vilde ble født på sykehuset i Villa Joyosa, og da kunne jeg veldig lite spansk. Men det gikk kjempefint, med en veldig flink jordmor. Opplegget er litt annerledes her i Spania, for eksempel må man bli ledsaget av mannen, et familiemedlem, eller en venn, som sover i en stol ved siden av sengen og passer på deg. Vilde begynte på internasjonal barnehage i Alfaz, Mickey's Garden som er nå nedlagt. Da hun var tre begynte hun på spansk førskole, El Planet, og Lucas kom etter da han var 18 måneder. De hadde det helt topp der og ble integrerte og gikk i bursdager, sommerfester og familiedager, m.a.o. mye artig som skjedde.

Når begynte de på Den Norske Skole Costa Blanca?

Vilde fikk velge da hun skulle opp i 4. klasse, og valgte da norsk. Det passet bra, for da skulle Lucas begynne i 1. klasse. Begge hadde lært seg spansk, og de har holdt det ved like ved å drive med aktiviteter i regi av spanjoler, bl.a. med fotballaget til Alfaz. Jeg har blitt kjent med de spanske foreldre og blitt bedre i spansk. Jeg har jo gått på mange spanskkurs, men det som hjalp mest var å få en privatlærer som kom hjem til oss og snakket direkte med oss. Jeg har praktisert det hele tiden og spanjoler er flinke til å rette på spansken.

Når traff du Andres?

Det var i 2010, og vi har vært sammen siden. Vi fikk Mikael for to år siden, og da han var fem måneder gammel, måtte jeg tilbake på jobb. Spanjoler får bare 16 ukers permisjon, så Andres overtok barnestellet og det har gått strålende. Og nå har Mikael begynt i den norske barnehagen. Spansken min har gått rett til værs, og Andres har lært norsk av naboene og gått på norskkurs på skolen. Vi ferierer både i Norge og i hjemlandet hans, Argentina.

Hva liker du å gjøre på fritiden?

Før i livet var jeg toppidrettsutøver i friidrett, jeg vant fire NM gull på 100 meter, 2 på 200 meter, og flere på 60 meter innendørs. Da var organisert trening det viktigste i livet mitt. Nå er lykken en tur i fjellet. Favoritten er Sierra Helada (fjellkjeden mellom Albir og Benidorm), fordi man går opp og ned helt til man kommer til havet og løper ut i bølgene, og avslutter med å ta seg et glass hvitvin ved en av barene langs strandpromenaden mens man ser på horisonten. Det er viktig å gripe øyeblikket og nyte hverdagen. Livet i Spania byr på mange slike muligheter. Vi glemmer inn imellom hvor flott vi har det, men det er bare å ta seg en tur til Albir-stranden og kaste steiner i havet og leve mer i øyeblikket.

Hva liker du best ved å bo i Spania?

Det uformelle. At man er sosial på en annen måte, huset må ikke være striglet. Folk er mindre materialistiske og avslappet. Spania har så mye annet å by på enn den nyeste interiørtrenden. Lyset og sola gjør at du møter andre ute og er mer sosial. Vi nordmenn som har flyttet fra familie og venner til Spania får ekstra god kontakt med hverandre. Vi kan lære mye av spanjoler, som kanskje ikke har så mye penger. De koser seg sammen med storfamilien og bruker naturen, grillplasser i fjellet, piknikk på stranda. Det finnes fantastiske muligheter som er helt gratis.