Intervjuet - Med Ann-Mari Nergård

Tekst: Terese Berrian

Ann-Mari Nergård (snart 36) fra Rørvik i Nord-Trønderlag har sammen med mannen Marvin og barna hatt et eventyrlig friår i Spania. Før de reiser hjem til Norge, vil hun fortelle litt om deres opplevelser og kanskje inspirere andre til å gjøre det samme.

Hvordan kom dere på å ta et friår i Spania?

Vi har alltid drømt om å bo i utlandet. Lysten var spesielt stor før vi fikk barn, og så har tanken ligget litt på is. Så viste det seg at søskenbarnet til Marvin fikk jobb på den norske skolen i Alfaz del Pi, og vi fikk høre mye om hvor fint de hadde det her. Da skjønte vi at det var oppnåelig for oss også.

Hvilke forberedelser gjorde dere før dere flyttet?

Jeg sa opp jobben min i en innkassobedrift fordi vi skulle hit. Marvin har egen bedrift og fiskebåt, og hvert år er han borte i tre måneder på vinterfiske, fra januar til påske. Han kan like gjerne pendle fra Spania som fra Norge.
Tanken oppsto rundt juletider, og i mars sendte vi inn søknad om skoleplass. Da den ble innvilget, følte vi at det var nå eller aldri. Tidspunktet passet bra for alle i familien og alle hadde lyst, så vi hoppet i det! Vi søkte på Internett etter hus å leie, og landet på en tomannsbolig med norsk standard der vi deler basseng med flere. Den ligger rett ved skolen, og det har vært alfa og omega for oss. Vi har fått kontakt med mange andre familier, og ungene springer til hverandre, og de kommer seg til skolen på egen hånd. Hvis man planlegger ett år i Spania, og ønsker å være sosial og møte nye folk – så er dette et fint boligområde. Særlig hvis man er mye alene med barna, f.eks. om mannen er lenge borte på jobb, så er dette et trygt og sosialt sted.

Hvordan var den første tiden i Alfaz?

Da vi satt på bussen fra flyplassen, virket alt så stort her. Men etter to-tre uker var vi blitt kjent med området, og nå føles det som hjemmet vårt. Vi føler oss hjemme i begge land!
I begynnelsen gikk jeg på spanskkurs og syntes det var artig å lære litt. Jeg kan mange ord og klarer å gjøre meg forstått på spansk, selv om jeg ikke bruker hele setninger.
Barna syns det var spennende å begynne på ny skole, og vi har vært veldig fornøyde. Angelica har gått i 1. klasse, Adelen i 6. klasse, og Marcus i 8. klasse, og faglig sett har alle utviklet seg bra. Fremgangen til førsteklassingene er imponerende når det gjelder lesing. Ungene er blitt kjent med barn fra forskjellige kanter av landet, og det er mye mindre materielt press her enn i Norge. De er veldig flinke til å ta imot nye barn på skolen og ta vare på dem, så samholdet blir bedre.
Her har folk litt mer omsorg for hverandre, siden alle søker kontakt. En av grunnene til at man reiser, er for å møte nye mennesker, så her er det lett å få nye venner. Men den første tiden, før man finner alle Facebook-gruppene som man kan bli medlem i, savner man veldig de man har hjemme. Skype hjelper!
Vi hadde bestemt oss for å feire jul i Spania, og det ble en helt annerledes jul enn i Norge. Her var det så avslappet, vi opplevde ikke noe julerush eller stress. Istedenfor hadde vi god tid til hverandre. Selv om vi prøvde å følge tradisjonene, som å vente til det ble mørkt før vi åpnet gaver, så ble det helt unikt. På lille julaften var vi faktisk på sykkeltur i Polop!

Hvilke fritidsaktiviteter har barna drevet med?

Jentene har vært på dansekurs og drillkurs, og begge har drevet med ridning. Men uansett hva man kunne ønske seg, så finnes det her. Vi har prioritert aktiviter som hele familien kunne ta del i, og f.eks. kjøpt tennisracketer til hele familien. Vi har brukt det flotte sportssenteret i La Nucia aktivt, spilt fotball i ballbinger og stått på sparkesykler i skateparken.

Og dere voksne?

Marvin har lenge vært opptatt av sykling, så noe av det første vi gjorde da vi kom hit, var å kjøpe sykler. Så mens barna er på skolen så har vi dratt rundt i det flotte sykkellandskapet. Vi har syklet opp mot Guadalest og derfra ned til Callosa, fra Villajoyosa til Albir-stranden, og opp i Finestrat. Dette har vi kunnet gjøre flere ganger i uken, hele året rundt. Det er mye trafikk, men bilførere har veldig respekt for syklister, så vi har ikke opplevd noen problemer, heller ingen tuting. På sykkel ser man ting man ellers ikke ser når man kjører bil. Vi har stoppet i fascinerende gamlebyer, kost oss på kafeer og tatt oss en lunsj. Med de to yngste barn på SFO, har vi fått ekstra god tid til lange turer! Dette har virkelig vært et eventyrår.

Fortell litt om hverdagen deres med barna.

Det har vært fyllt med aktiviteter som tennis og basket. Vi er ofte i parken, på stranden, og vi har gått mye til fyret i Albir. Barna er ikke så glad i å gå i fjellet, men de har vært med oss på Den sovende løven og på Gjeiteryggen, to fine turer for barn. Favorittstranden vår er den i Villajoyosa, det er den vi trekkes til. Det er så behagelig atmosfære der, med de pene husene og den klare sjøen, og Marvin er glad i å gå i havnen. Når det er bare meg og Marvin, drar vi til den nærmeste, rullestenstranden i Albir, men barna foretrekker sandstrand.
Det er jo så mye forskjellig å oppleve i nærområdet, så uansett hva man ønsker å finne på, så kan man gjøre det. Det viktigste i år har vært familietid – tid til barna. Vi har bestandig vært i jobb, så i år har vi vært bortskjemte. Vi voksne har vært mer tilgjengelige, og rett og slett hatt mer overskudd til å gjøre ting i lag. Om kveldene sitter vi ute og spiller kort, og barna bader i bassenget året rundt. Det var “litt” småkaldt i vinter, men bade skulle de lell.

Hvilke opplevelser har gjort størst inntrykk?

I høstferien bodde vi på hotell i Barcelona, ellers har vi kjørt på dagsturer til nærliggende byer som Alicante og Murcia. Det er alle mulige slags temaparker i området vårt. Barna syns det var mest stas med Mundomar, der de fikk være dyrepassere for en dag. Det var utrolig artig for dem, de fikk gå inn til dyrene og mate dem. Nylig var de på gokart, og ble kjørt helt hjem i limosin. Hjemme i Norge har vi ikke sånne fasiliteter og valgmuligheter. Det finnes alt her, så deilig!

Hva vil dere savne mest når dere reiser fra Spania?

Været! Det var en av grunnene til at vi reiste. Det er sommer hele året, noe helt annet enn i Nord-Trønderlag. (Selv om det er litt kaldt om vinteren). Og alle de flotte menneksene. Mange av de vi har blitt kjent med, reiser også hjem etter ett år, men vi kommer til å holde kontakten og treffes i Norge.
Vi har blitt så glad i denne plassen. Dette året gjør det lettere for oss å komme tilbake hit og nå vet vi hva vi kan forvente.

Har du noen råd til andre som vurderer et år i Spania?

Vel, mange tenker at det blir vanskelig økonomisk sett hvis man ikke pendler til jobb, eller kan få seg jobb i Spania. Man kan spare opp, eller leie ut huset sitt, gjøre noen små grep som kan utgjøre en stor forskjell. Papirmessig var det ikke vanskelig, å få Nie-nummer tok tre uker. Det trengte vi når vi skulle kjøpe bil.
Jeg anbefaler folk å hoppe i det! Etter at barna fikk skoleplass, kunne vi bare glede oss. Vi hadde med en koffert hver, og erfarte at alle bitene falt på plass av seg selv. Det er ikke så vanskelig som man skal ha det til, og absolutt verdt det. Det har vært som et eventyr, som vi alltid vil huske, og som ungene vil ha med seg resten av livet. Men det blir godt å komme hjem til familie og venner, og!